Nå skjelver ikke hånden mer,
den drar meg opp
I dypet falt panikken ned,
forgodt, for godt

Med verden i min hule hånd,
og drømmen klar
kan ingen fjelltopp sette bånd,
på hvor jeg drar

Blant veier ingen mann har gått,
finns en for meg
På steder ingen fot har trådt,
skal jeg, skal jeg

De navnløse som ligger her
fikk steinen sin
Jeg ser en vei der livet er,
og den er min

Her lager jeg min egen sti,
skritt for skritt
Og hemmeligheten gjemmes,
i granitt, granitt

Den hvite toppen kneiser stø,
der drømmen bor
Jeg elsker renheten i snø,
i snø og ord

Så la meg holde fast ved
dette øyeblikk
for det vat her jeg kunne,
drepe mine tvil

Slikt måles ingenting i mot,
nei, alt blir smått
Unntagen fjellet hvor din fot,
aldri har trådt