Nei, jeg kan ikke skylde på andre
på vår jord
fordi jeg plutselig har havna i
andres spor

Før i tida pleide jeg å velge ut min
egen vei
Men ut av dette sporet finner
ikke jeg

Her er det veldig dypt og trangt
Opp herfra er det bratt og langt

Pokker ta den som kjørte opp det her
sporet hvor jeg ikke kan la vær´
å te meg som en idiotisk stut
som sitter fast og aller helst vil ut

Best å tie still og ikke bli
for svær
For stort sett er det jo helt normalt
og brukbart her

Ingen kakker deg i hue eller
sier no´
hvis du vil gå videre så
værsågod!

I sporet vårt er trygt og godt
av mat og drikke er det nok

Ganske kjapt har jeg overtalt meg selv:
kan hende blir jeg her allikevel
og lære av hva alle andre gjør
Hvor de går, hva de gjør, hvem de spør

Plutselig brølte en eller annen
"Slipp meg fram"
og slo seg framover i køen med
brask og bram

Energien denne sjela eide kom i veien og
den brant fort opp
og snart sa lysta hans og
forstanden stopp

Men sporet vårt utvida seg
og veien fram ble heller brei

Gærningen ble hekta av en kveld
i grøftekanten havna´n for seg selv
så stoppa´n ikke oss som kom rett bak
fra å rusle i ro og i mak

Snart var det min tur, motor´n min streika
med et smell
og farten framover den stoppa opp
av seg selv

Hadde jeg orka skulle jeg dratt meg
ut og vekk
i sporet blir jeg stående på
samme flekk

Helst vil jeg vekk å være kvitt
Dette sporet her er egentlig ikke mitt

Men fordi jeg traska sløvt i vei
er sporet tråkka dypere av meg
Og håpet er blitt drept hos alle dem
som gikk bak meg og gjerne ville frem

Denne grusomme tanken får meg
litt på gli
og gir meg krefter til en
egen vri

Med hjelp av vårens bekker får
jeg vaska bort
grums og gjørme så jeg får
en redningsport!

Jeg sparker motor´n min i gang
og kommer unna sporets tvang

Kjære deg! Se opp og hør på meg
men aldri skal du følge etter meg
For sporet etter meg er bare mitt
Det er bedre om du lager ditt