I begynnelsen var ordet, men ikke noen idé
På jorda vår var uvett, savn og kaos
Kjempesvære stykker brakk av fastlandet og ble
til øyer som fløt utover i havet

Og seilte rundt i verden uten frakt og uten faner
Krysset æraer og epoker i mange tusen år
slik ble de til nomader på verdens oseaner
men husket fastlandsloven og ånden fra i går

I begynnelsen var ordet, men ordene tok slutt
Og jorda vår ble sådd til med matroser
som strømmet over broer ut på øyer uavbrudt
og kalte dem for skip med vakre gloser

Og vokste fast i skuter med sjeler og med føtter
noen passet kursen og noen pleide ord
Matroser underveis rev seg løs fra sine røtter
kastet loss og ville leve som utvalgte ombord

Men fastlandsloven trekker dem sterkt og er så sta
at engang kommer øyene tilbake
Hvis Ordet var i begynnelsen der allting kommer fra
Da kan det bare være ordet «Havet»