Ingenting stemmer mer, men verden består
himmelen er som i gamle dager
både skogen og sjøen er som før, men i går
kom han ikke tilbake fra slaget

Diskusjoner vi hadde om alt det som skjer
rundt i verden skal aldri bli ferdig
Først nå når han aldri skal komme hit mer
savner jeg fyren forferderlig

Men han sa mye rør, og sang som en sopp
Kunne være en pest og en plage
Lot meg aldri få sove. Ved soloppgang sto han opp
men i går kom han ikke tilbake

Så hva betyr vel at allting ble tomt da han dro
når grunnen min til å klage
er at jeg aldri helt fatta at vi var to
før han ikke kom hjem i fra slaget

Våren kom hit i dag, den slapp ut i det fri
jeg ba ham om en røyk slik som vanlig
men fikk stillhet igjen, ingen svarte fordi
han ikke kom hjem i fra slaget

Våre døde vil alltid stå vakt for oss og
på et vis hjelpe til litegranne
slik som himmelen gir fra seg litt av det blå
og setter farve på skogen og vannet

Det var plass nok til to i geværgrøfta vår
mye venting for begge på laget
Nå er allting for én, meningsløsheten rår
som om egentlig jeg falt i slaget