Før var livet
lett vi levde trygt
og godt i gjenger
røyka hasj
og visste hvordan
vi sku´ ordne penger

Du tok med deg
et kjælent kjei
som sjekka opp en bikse,
dulta borti
offeret og
dro Warszawatrikset

Og alle purker
kjente oss,
skygga oss og lekte buse
Det var greitt,
men en dag taua
de meg ned på pol´tihuset,

og putta meg på barnehjem
i fengsel og sånt derre
men da jeg kom for folkedomstol´n
blei det mye verre

Folkedomstol´n
heter det,
men folket så jeg ikke
Og dommeren
fornærma meg
fra første øyeblikket

"Her er det kanskje du og
dine venner som regjerer"
sa jeg "Men jeg protesterer
på det dere formulerer

Jeg skal ta dommen som en mann,
men dere få´kke vann på mølla -
her står at jeg er kriminell -
den verste bølla!

Det æ´kke sant! Jeg pleier å
gå høflig fram å spørre
om en presang i tusenrubelsedler,
eller større

 
 
 
 
 
 

Folk gir meg penger, frivillig
og uten kompromisser
så hvorfor skal jeg dømmes på
feilaktige premisser?

 
 
 
 

Gjør om på formuleringen.
Beskriv mitt nummer
Jeg er en kunstner i mitt fag -
jeg letter lommer"